Djaimin feat. Crystal Re-Clear - Give You [Defected]

Pastaboys Club Mix / Pastaboys Dub / Djaimin Zanz Mix

Pastaboys are definately back in the scene after several years in the shadows. They have now joined the Ame-maffia with their brilliantly minimal approach to house music.

The Swiss Djaimin is also definately back..again and again..with his '91-classic Give You. Last year Jamie Lewis' label Purple Music re-released it with a bunch of new mixes (including some of the classic mixes from the likes of Mr. Tony Humphries himself), and now it's back again with yet a set of new mixes on Simon Dunmore's label Defected.

The Djaimin Zanz Mix is a nice visit back to the old sound, while the Pastaboys Mixes are a totally different take on this track: very very minimal, but unlike most of the other minimal stuff coming out these days, this is full of the original vocal. A welcome addition for me, as those of you who know me might have guessed already. Go for the Pastaboys Club Mix...see if the minimal heads out there understands it.

Og hvorfor i all verden jeg plutselig skrev denne på engelsk må gudene vite...

Physics - Batucada [Just For Fun Sweden]

Original Mix / Phatzoo Remix /Patrick L Mix / Glamour Mix

Endelig! De svenske heltene Mikael Surdi og Torbjörn Olsson i Physics er tilbake i storform, slik vi husker dem fra blant annet Viva l'Amore, som kom på Swing City-labelet i 2004.

Selv om det ennå er lenge til sommeren kjenner man den svale, varme brisen formelig stryke ørene i originalmixen! Drøssevis av instrumenter i herlig harmoni og en himmelsk kvinnelig vokal - jeg gleder meg allerede til Oddane Sand...fem måneder unna. Her skinner det også gjennom at gutta har bakgrunn fra jazzmiljøet - ikke at det ligner på jazz, men man hører lekenheten i instrumentering og melodilinjer.

Originalmixen er mitt valg, for de andre er merkelige greier: Glamour-mixen er fin, men Phatzoo-mixen...hva i all verden er det?! Stenharde beats tappet for sjel. Patrick L er en fyr jeg har respekt for, og han har både produsert og remixet fabelaktige ting. Dette imidlertid, blir for enkelt. En fæl pastisj over On The House-klassikeren Ride The Rhythm fra 1986 (en fantastisk remake av denne ble for øvrig produsert av Marshall Jefferson selv i kompani med Dave Lee i 2001, under aliaset Z Factor).

Hani & Roland Clark - Must Be That Sound [Soterios]

Juno har for tiden nyttårssalg, og alle vet hva det innebærer: En mulighet til å tette noen hull i samlingen for en billig penge. Denne gangen fant jeg bare én skive blant nærmere 2000, men likevel.

Dette er en ganske ny skive, fra 2006, av remixoholikeren Hani. Med seg har han fått legenden (hvor mange ganger har jeg sagt det nå tro?) Roland Clark både i produksjonen og på vokal. Til sammen har de noen tiår bak seg i housescenen.

Her er det bare en extended og en dub å velge mellom (radio edit teller ikke), og de er til gjengjeld relativt like. Uansett er det en bassdrevet låt dette, der refrengvokalen er befengt med noe så passé som vocoder *urk*! Etter Cher har jeg bare hat til overs for det, men her er det gjort på en såpass original (kanskje til og med old-school, selv om alt med vocoder er old-school, men dere skjønner hva jeg mener) måte som gir det hele et visst berusende touch; jeg ser for meg et dampende gulv allerede. Vokallinjen i seg selv er intoksikerende: "Must be the sound / That makes me get down / That makes me get down / Take my feet off the ground".

Vel verdt sine to pund denne.