And If feat. Alison Limerick - Lead You To Heaven [Rebirth Italy]

And If feat. Alison Limerick - Lead You To Heaven (Original / Minimal Chic / Sam La More-remixes) [Rebirth Italy]

Dette er en release som balanserer hårfint på knivseggen mellom cheese og guddommelighet. Det vil si Minimal Chic og Sam La More-remixene er det bare å se bort ifra - de er alt for trancepreget. Originalmixen derimot er skikkelig pulserende house, takket være godt programmert basslinje. Det er også i mine ører guddommelig og ikke cheesy, takket være et himmelsk strengarrangement og Alison Limericks alltid nydelige vokal.

Det tok meg ikke lang tid å bli hektet på denne, og jeg tror det er en låt som har enormt potensiale både hos kjennere og blant folk som ikke er edsvorne househeads. Årsaken til det er som sagt den pulserende basslinjen og en vokallinje som fanger de fleste. Jeg tror faktisk dette kan bli årets - og begynnlsen av neste års - stormare i klubbene. Den har mye av det samme potensialet som fjorårets Supafly vs. Fishbowl-låt Let's Get Down.

Den fanger også kjennerne tror jeg. Årsaken til dette er selvsagt Alison Limerick, som er en institusjon i seg selv, men låta har også klare referanser til old school house - tydelig basslinje, strengarrangementer og ikke minst den nevnte vokalen.

Originalmixen bør spilles igjen og igjen, de to andre droppes - lett!

Chieko Kinbara - Strings Of Life [Grand Gallery Japan]

Chieko Kinbara - Strings Of Life (Original / Tiger Stripes-remixes) [Grand Gallery Japan]

Orker vi nok en coverversjon av Rhythim is Rhythims klassiske epos, vil nok mange si. Til det har jeg bare én ting å svare: JA!!!!!!

Det er ikke stort med stoff å spore opp om denne Kinbara, bortsett fra at jeg tror det er ei japansk dame...eller et helt orkester. Det er i hvert fall organisk på samme måte som landsmennene i A Hundred Birds. Nylig var de på release-turne i Japan for Strings of Life, og tar jeg ikke feil så lurer både Rasmus Faber og Ce Ce Rogers i kulissene på et av bildene derfra! Mulig han har hengt med Mikael Nordgren (Tiger Stripes), som står for en av remixene her.

Originalmixen har altså plenty med instrumenter gående - piano, bass, trommer, congas og noen helt rå fiolin- og pianosoloer! Dette minner mye om originalen, men er altså fullstendig organisk.

Tiger Stripes-mixen er klassisk stoff. Mollstemt strengarrangement koblet med de originale durstemte strengene.

Begge remixene anbefales på det varmeste!

Markus Enochson feat. James Ingram - Day And Night [Sonar Kollektiv]

Markus Enochson feat. James Ingram - Day And Night (Original / Alix Alvares-remixes) [Sonar Kollektiv]
En knallskive dette - skikkelig proper disco i originalen med et aldri så lite elektrotilsnitt i basslinjen og haugevis med pump, mens Alix tar en dypere, mer klassisk chicago-house tilnærming. Begge remixene anbefales, og kommer definitivt til å spinne på mine 1210er en stund fremover.

Nye skiver

Jeg lovet mer om Markus Enochson, og del én i denne sammenhengen kommer her: en oversikt over skivene jeg hanket inn i dag - en av dem er en Enochson-skive.

Markus Enochson - Night Games [Sonar Kollektiv]

Denne mannen har gjort det igjen! Jo mer jeg hører på hans nye album, desto flere nyanser dukker opp. Her blandes sjelfull house med mørkere saker, detroit techno og broken beat, ja sågar kattemyke r'n'b-tendenser kommer frem, med den svenske gullstrupen Masayah på vokal.

Nærmere omtale kommer om kort tid!

Abstinenser

Nå begynner det å nærme seg jul, og det tikker stadig inn meldinger om årets jule- og nyttårsparties i inn- og utland. Problemet er at jeg er stuck i Bergen, og hva skjer i Bergen på denne fronten? INGENTING!

Ministry of Sound kunne nylig melde om at følgende besetning vil innta de ulike boksene lille julaften: Ron Carroll, Shaun Escoffery, Michael Watford, Phil Asher, Aaron Ross og Neil Pierce (Fanatix), Rude Boy Rupert og Emotive... Skulle gitt rimelig mye for å vært der, men datoen er et lite hinder.

I og med Bergen er kjemisk renset for interessante klubbkonsepter på housefronten (og technofronten også for den saks skyld), kan man si at jeg er rimelig utsultet på beats. Jeg følger dermed tilbudet i Oslo og London med argusøyne i tiden fremover. En ting er i hvert fall sikkert: Beats krever jeg på nyttårsaften, om jeg så må skaffe dem til veie ved egen hjelp.

Blå legges ned

Det vil si, det er ikke noen nedleggelse av klubben som sådan. Konsertforeningen Blå har i lengre tid vært uenige med eierne av klubben om innholdet. Nå er det nok, og Konsertforeningen Blå trekker seg ut. Dette er et klassisk problem, ikke bare for de som driver med booking, men alle oss som har spilt fast på klubber for en fast sum, vet at dersom eierne setter foten ned, er det over.

Det er flere elementer her. For å ta de gode nyhetene først:

* Konsertforeningen Blå kommer til å fortsette sin aktivitet et annet sted foreløpig kalt Vulkanen. Innholdet her er ventet å være av samme kaliber som på Blå.

* Enkelte konsepter kommer til å fortsette sin aktivitet på andre lokasjoner. Det gjelder i særdeleshet det tidligere omtalte konseptet Sunkissed. Selv om jeg la relativt kraftig kritikk for dagen sist jeg omtalte konseptet, har jeg stor respekt for Olanskii og G-Ha, og jeg tror ikke vi har sett høydepunktet fra dem enda. De flytter for øvrig rett over broen - til Fabrikken. I mine øyne, et vel så fett sted som Blå.

Den dårlige nyheten er at klubben Blå trolig kommer til å tviholde på navnet sitt. Hvis jeg skal dra inn litt fagprat her, så er det lett å lese inn en markedsmessig vurdering i dette. Eierne ønsker å beholde navnet for å fråtse i det gode besøket klubben har hatt under kreativ ledelse av Konsertforeningen Blå. Dermed er det fare for at de virkelige innholdsmessig ansvarlige - Konsertforeningen Blå - kommer til å slite med besøket på sin nye lokasjon. Dette er trist, og vi må alle legge oss i selen for å forsøke å promotere det nye stedet når det kommer opp.

En klar oppfordring til slutt med andre ord.